Noen ganger må man innse sine begrensninger. Det er en eldgammel og universell sannhet. Men det tok en stund før jeg kunne virkelig ta meg til begrepet i sin helhet. Først da jeg synes dette å innse sine begrensninger var en form for kapitulasjon, gi opp. I ung alder, er det tenkt nemlig at man bør gjøre alt. Og selvfølgelig den ene er festet bare teoretisk mye. Man kan for eksempel lære språket du ønsker, men ingen kan lære alle eksisterende språk. Det er stresset mitt alt, derfor, at så snart du velger noe man velger bort noe annet. Eller du kan være dårlig for gratis. Fugletittere som sitter og hekker på en stein i skogen i dagevis sannsynligvis lider oftere av urinveisinfeksjon enn andre, uansett hva det har å gjøre med det. Jeg vet virkelig ikke, jeg bare kom til tankene bare fugletittere for noen svært merkelig grunn.